Fjellmannjenta
Fjellmannjenta er vel blant dei meir kjende slåttane, og den finst i ei mengd ulike variantar. Denne forma er henta frå bind 1 i Hardingfeleverket, der han har nummeret 118e. Kjelda for slåtten er Torkil Kolbjørnsrud, oppskrivar er Eivind Groven. Det står at slåtten er skriven opp i 1944. Groven hadde to brør som budde i Heddal, og under krigen budde han i Heddal ein periode med familien sin. Då fór han rundt og skreiv opp fleire slåttar etter spelemenn i bygda. Torkil Kolbjørnsrud (1888-1972) var son av Jon Kolbjørnsrud, og truleg hadde han slåtten etter far sin.
Fleire fine slåttestev er skrivne opp i Hardingfeleverket, og Groven har skrive opp eit slåttestev til Fjellmannjenta etter heddølen Olav Frømyr. Diverre er ikkje slåttesteva kome med i den digitaliserte utgåva av Hardingfeleverket, men eg spelar stevet innleiingsvis i opptaket.
Fleire fine slåttestev er skrivne opp i Hardingfeleverket, og Groven har skrive opp eit slåttestev til Fjellmannjenta etter heddølen Olav Frømyr. Diverre er ikkje slåttesteva kome med i den digitaliserte utgåva av Hardingfeleverket, men eg spelar stevet innleiingsvis i opptaket.